fredag 26. februar 2010

Gledelig Jul

Da er nye 2 måneder gått siden vi siste klarte å oppdatere bloggen, det ser ut som det er lettere sagt enn gjort å holde dere oppdatert. Siden sist har vi feiret Amerikansk jul, noe som var en unik opplevelse i seg selv. Julen, som med Thanksgiving ble feiret sammen med Alex sin familie i LA, Thousand Oaks. Da vi kom dit var det pyntet til jul og hele familien Barrows julenisser og tradisjonspynt var hentet frem. Når vi beskriver julen her borte som unik, er det nok mest det at amerikanerne har en veldig annen oppfatning om hvilke dager som er viktige i julen. For eksempel tok Tim Rudi seg en tur til frisøren på julaften, dette er selvfølgelig noe som er uhørt i Norge, da vi den 24. knapt nok har tid til å puste mellom alle måltidene og besøkene. Det var uansett en kjempe hyggelig julaften. På kvelden var vi invitert i juleselskap til tanten og onkelen til Alex i Montecito, Santa Barbara. Hvor Oprah Winfrey faktisk var en av de nærmeste naboene. Dette var en hyggelig aften med masse god mat og drikke, samt at vi ble kjent med andre i familien til Alex.



Første juledag, eller Christmas Day som de sier på lokalmålet, er den store dagen for våre nye venner. Vi måtte som gjester pent vente med å åpne gaver til morgenen, og for enkelte av oss var det ikke bare bare. Men som man sier, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Det var en utrolig kjekk julemorgen med familie brunsj og åpning av jule gaver, alle var samlet rundt juletreet og Wes, faren til Alex var i tradisjon tro årets julenisse.
På kvelden var det duket for helnorsk julemiddag. Ved vårt forrige besøk hos familien Barrow kom Tim Rudi til å foreslå at vi skulle lage norsk julemiddag til dem mens vi var på besøk. Denne julemiddagen fikk den æren av å være selveste Christmas Day dinner. Så etter ekte trøndersk oppskrift laget og serverte vi Svineribbe (med sprø svor), hjemmelagde medister kaker og pølser, surkål og rødkål og alt den andre som hører julen til. Tim Rudi hadde til og med funnet en butikk som solgte Akevitt, så våre venner fikk smake på dette under måltidet!
Tilbakemeldingen var gode og det virket som de likte maten.







Andre juledag var det duket for nok et eventyr for Kristin og Tim Rudi på tur, da pakket alle sammen vinterklærne og satte kursen for Park City, Utah. For å frisk opp hukommelsen til dem som kanskje ikke husker det, var det her de fleste ski rennene ble gjennomført under OL i Salt Lake City. Kristin fikk den gleden av å dele en 12 manns "varebil" med 5 gutter og kjøreturen tok ikke mindre enn 14 timer. På veien til Park City kjørte vi, til Tim Rudis store fortvilelse igjennom Las Vegas. Vi fikk et lite glimt av hva som venter oss på vår neste tur.
Park City en nydelig liten by som ble grunnlagt for over 100 år siden og hadde gruvedrift som hovedinntekt for innbyggerne. Vi bodde i en meget flott leilighet like ved Main Street og vi hadde gangavstand til de fleste butikker og restauranter.
Selve ski resorten i Park City er så stor at vi hadde ikke mulighet til å komme over alt på de tre dagene vi var i bakken. Vi var veldig heldig med dagen vi valgte å stå i bakken, vi hadde to dager med sol og flott vær, men med litt hardt føre og en fortreffelig dag med ca 20 cm nysnø og pudder. Tim Rudi fikk leid seg et par skikkelig Demo-ski og vi klarte å lure Kristin ned Svart løypen.
Nyttårs aften feiret vi også i Park City, hvor vi hadde en fortreffelig nyttårsmiddag hos foreldrene til Alex forså å dra ut på en av utestedene på Main Street. Men når det skal sies, så har Amerikanerne ikke snøring på hvordan man skal feire Nyttår, det å sitte innendørs og telle ned fra ti er vel noe vi aldri har opplevd før og det var ikke stort å se av fyrverkeri heller. Alt i alt var det en kjempe tur med masse morro og kjekke opplevelser. Første nyttårsdag satte vi nesen mot LA hvor vi overnattet to netter før vi returnerte til vårt kjære hjem i Oakland.

Julen var offisielt et avsluttet kapittel med masse gode minner og opplevelser!